Novartis worldwide | kontakt oss | hjelp

 

 

 

 

Diseases & Conditions

Type 2 Diabetes

Kosthold

Kostholdsbehandling av diabetes
Diabetes handler om at maten du spiser ikke blir brukt, transportert og lagret på en effektiv og hensiktsmessig måte. Særlig har kroppen problemer med å håndtere karbohydrater. Et høyt inntak av karbohydrater vil bety at allerede overarbeidede insulinproduserende celler får en ekstra byrde og at blodsukkeret etter måltider blir betydelig høyere enn det er i fastende tilstand. Kostbehandling av diabetes handler blant annet derfor mye om å redusere på den blodsukkerpåvirkningen maten gir etter et måltid. For mange som har type 2 diabetes handler det også om å redusere kroppsvekten, og ha en kost som bidrar til vektreduksjon.

Ikke bare sukker…
Det er imidlertid ikke bare vanlig sukker som gir stor innvirkning på blodsukkeret. Stivelse, i form av ris, pasta, poteter og til og med vanlig grovbrød kan gi en høy blodsukkerstigning. Hvor stor blodsukkerstigningen blir, avhenger blant annet av fysisk aktivitet etter måltidet, medisiner, stress, samt av egenskaper ved den enkelte matvaren og måltidet som helhet. Det kan for eksempel være stor forskjell på ulike ristyper og ulike grovbrød. Det er dessverre ingen enkel måte å vite hva slags blodsukkerstigning ulike matvarer gir bare ved å lese hva produktet inneholder. Snakk med ernæringsfysiolog eller sjekk matvarer på www.glycemicindex.com så får du oversikt over en del av matvarene. Imidlertid kan du gjøre det enklere enn dette ved å redusere såpass mye på karbohydratinntaket at typen karbohydrat spiller en svært liten rolle. Det betyr at mengden fettrike matvarer som nøtter, avokado, olivenolje, smør, kokosolje, rapsolje, fet fisk, egg og kjøtt samtidig må økes for at man skal få i seg nok energi. I utgangspunktet vil det ikke være nødvendig å passe på hvor mye du spiser. Et kosthold med mindre karboydrater gjør at du får reduserte sultsignaler i hjernen og at dermed naturlig spiser mindre enn det du forbruker.

Her er forslag til hvordan du kan legge opp dagen hvor det er tatt hensyn til både karbohydratmengde og type (velg ett forslag til hvert måltid):

 

Frokost:

  • Egg og bacon med ulike grønnsaker (tomat, sopp, purre, løk, spinat)
  • Naturlig sunt omega-3-brød, Fedonbrød, pumpernikkelbrød med MYE pålegg: ost/skinke/egg
  • Halvparten kornblanding (uten sukker) og halvparten: nøtter, frø, soyaflokker (Finnes i helsekostbutikk). Hell over naturell yoghurt. Evt. bær i tillegg
  • Smoothie (avocado, bær, melkeprodukter, egg)

Lunsj:

  • Salat (husk fett: pinjekjerner, nøtter, olje, fetaost)
  • Tapas (oliven, ost, fisk, kjøtt)
  • Karbonade, fiskekaker (eventuelt med grønnsaker)
  • Sushi (mest sashimi, lite ris, ekstra grønnsaker)

Mellommåltid:

  • Ost/nøtter og frukt
  • Atkins- el. Fedonbar
  • Skyr (gjerne med nøtter)

Middag:

  • Kjøtt/fisk/egg og grønnsaker/bønner/linser

Kvelds:

  • Se frokost
  • Middagsrester

Snacks:

  • Grønnsaker og dip
  • Mørk sjokolade
  • Nøtter
  • Bacongull/baconsvor
  • Bær med fløte og sukrin

Forslagene over er utgangspunkt for hvordan du kan legge opp dagen. For å få denne maten smakfull og tilpasset ditt liv og smakspreferanser kreves det egeninnsats, over tid. Bruk kokebøker, snakk med ernæringsfysiolog og eksperimenter deg fram til et smakfullt og praktisk kosthold. Så lenge du stort sett holder deg til matvarene i måltidsforslagene trenger du ikke i noen særlig grad å tenke på mengdene av de ulike ingrediensene i måltidet eller hvor mye du spiser. Bare pass på at du spiser rolig og kjenner godt etter når du er mett.

Å endre til et slikt kosthold vil for de fleste ikke oppleves som mer arbeidssomt eller kjedeligere etter at man har kommet seg gjennom innkjøringsperioden. Men du må stå på litt de første ukene!

 

Et kosthold som diabetikere bør følge handler ikke bare om hvilken effekt måltider har på blodsukkeret, men også om å få i seg stoffer som kan beskytte kroppen og gjøre at kroppen fungerer best mulig som helhet. Diabetespasienter har ekstra stor nytte av å spise variert med hensyn til grønnsaker, nøtter, frukt , bær og krydder. Et variert kosthold med lite bearbeidede produkter er i de fleste tilfeller tilstrekkelig for friske når det gjelder å få i seg de næringsstoffene som er nødvendig for god helse.

 

Forfatter:
Inge Lindseth
Klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken i Oslo

 

Jobb & Karriere

Jobb og Karriere

Ønsker du å jobbe i et selskap hvor ditt bidrag blir lagt merke til?