Hepatitt B (HBV)

Hepatitt B er en av de vanligste infeksjonssykdommene i verden og kan enten være akutt eller kronisk. HBV er mest utbredt i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at ca. 350 millioner mennesker har kronisk hepatitt B infeksjon. Det betyr at verken immunsystemet eller medikamenter klarer å fjerne virus fra kroppen. Har man hatt viruset i kroppen over 6 måneder betegnes infeksjonen som kronisk. Av pasienter med kronisk hepatitt B anslås det at 15-20% vil utvikle alvorlige komplikasjoner som cirrhose (arrdannelse i lever) eller leverkreft i løpet av ca. 20-30 år. Disse tilstandene kan føre til leversvikt.

Smitte skjer som regel fra mor til barn ved fødsel (blod), ved blodoverføring, ubeskyttet sex og urene sprøyter. De fleste som utvikler en kronisk infeksjon er smittet tidlig i livet, enten ved fødsel eller i barndommen. I Norge blir man sjelden smittet og personer som får en kronisk eller akutt infeksjon er oftest smittet i land hvor HBV er mer vanlig. Hepatitt B er 50-100 ganger mer smittsomt enn HIV. Viruset finnes i blod og andre kroppsvæsker.

Man anslår at ca. 12 000-15 000 personer i Norge er bærere av hepatitt overflate antigen (HBsAg) som er et tegn på at man er eller har vært smittet av viruset. De fleste personer med kronisk hepatitt B infeksjon trenger ikke behandling. Behandling settes som regel i gang hvis man har høye nivåer av virus i blodet og/eller har tegn til leverforandringer.

Det finnes flere medikamenter i Norge som er godkjent for å behandle HBV og målet med behandlingen er å forhindre at viruset formerer seg. Ved å redusere virusmengden i blod til laveste mulig nivå vil man kunne oppnå forbedring og en langsommere utvikling av de alvorlige komplikasjonene hepatitt B infeksjon kan føre med seg.

 

www.who.org