Hepatitt B (HBV)



Hepatitt B er en av de mest vanlige infeksjonssykdommene i verden. Den kan være enten akutt eller kronisk.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ca. 350 millioner mennesker har kronisk hepatitt B infeksjon.
Det betyr at man ikke klarer å fjerne viruset fra kroppen. Har man hatt viruset i kroppen over 6 måneder betegnes infeksjonen som kronisk. Av disse vil 15-20% utvikle alvorlige komplikasjoner som cirrhose (arrdannelse på lever), leversvikt eller leverkreft (HCC) ila ca. 20-30 år. Disse tilstandene kan føre til død eller behov for levertransplantasjon.
HBV er mest utbredt i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

De fleste som utvikler en kronisk infeksjon er smittet tidlig i livet. Enten ved fødsel eller i barndommen.
Smitte i voksen alder fører sjelden til kronisk infeksjon. I Norge blir man sjelden smittet og personer som får en kronisk eller akutt infeksjon er oftest smittet i land hvor HBV er mer vanlig.
Hepatitt B er 50-100 ganger mer smittsomt en HIV. Viruset finnes i blod og andre kroppsvæsker.
Smitte skjer som regel fra mor til barn ved fødsel (blod), ved blodoverføring, ubeskyttet sex og urene sprøyter.

Man anslår at ca. 12 000-15 000 personer i Norge er bærere av hepatitt overflate antigen (HBsAg) som er et tegn på at man er/har vært smittet av viruset.
De fleste personer med kronisk hepatitt B infeksjon trenger ikke behandling. Behandling settes som regel i gang hvis man har høye nivåer av virus i blodet og/eller har tegn til leverforandringer.

Det finnes flere medikamenter i Norge som er godkjent for å behandle HBV. Målet med behandlingen er å forhindre at viruset formerer seg. Ved å redusere virusmengden i blod til laveste mulig nivå vil man kunne oppnå forbedring og en langsommere utvikling av de alvorlige komplikasjonene hepatitt B infeksjon fører med seg.
For helsepersonell.

For helsepersonell

www.who.org