Behandling

Alle typer kreft behandles ikke på samme måte. Hvilken behandling legen velger er avhengig av hvilken type kreft det handler om og hvor utviklet den er. Ulike typer behandlinger kan også kombineres på ulike måter for å gi en så bra effekt som mulig. De fire vanligste behandlingsmetodene er operasjon, stråling, cellegift og hormonterapi. Eksempler på nyere behandlingsmetoder er biologisk terapi og genterapi. 

Operasjon
Kreft som ikke har rukket å spre seg behandles vanligvis med kirurgi, og dette er fortsatt den viktigste behandlingen ved kreftsykdom. Tumoren tas bort sammen med en bit av det friske vevet rundt. For å forhindre at kreften spres tar man i blant bort et større område av omkringliggende vev, blodkar og lymfevev. Om det fortsatt finnes en risiko for at kreften har spredd seg kan operasjon kombineres med cellegift og stråling.

Operasjon er også en måte å stille diagnose på. Det er først når man har tatt en vevsprøve, en såkalt biopsi, av tumoren at man kan avgjøre hvilken type kreft det er.

Stråling
Strålebehandling ved kreft har vært benyttet i over 110 år. Stråling ødelegger celler som er i deling eller som har et høyt stoffskifte. Ved enkelte krefttyper er strålebehandling helbredende, og behandlingsmetoden brukes både som helbredede og lindrende behandling. Stråling dreper kreftceller som man ikke kan operere eller i kombinasjon med operasjon for å forhindre at kreften sprer seg. Ved strålebehandling brukes joniserende stråling eller radioaktivt materiale. Selve strålingen, som påminner om røntgenstråling, er smertefri og rettes direkte mot tumoren. Etter behandling kan imidlertid pasienten ha store plager inkludert smerter.  På denne måten ser man til at friskt vev skades så lite som mulig. Det kan imidlertid ta dager, uker eller til og med måneder før man ser strålebehandlingens fulle effekt, da cellene ikke dør før de deler seg.

En variant av stråleterapi er brakyterapi hvor man plasserer en liten bit radioaktivt emne direkte i kreftsvulsten eller i nærheten av den.

Cellegift
Cellegift eller cytostatika har lenge vært viktig i medikamentell kreftbehandling. Det finnes omtrent 40 ulike stoffer som benyttes ved kreftbehandling. Cellegift påvirker hele kroppen, og er en effektiv metode for å behandle tumor og forhindre at kreften spres til andre kroppsdeler. Cellegift virker ved å hemme kreftcellenes stoffskifte og blokkere celledeling, men skiller ikke mellom kreftceller og normale celler. Alle celler som deler seg raskt og som har et høyt stoffskifte vil bli påvirket av cellegiftbehandling. Derfor gir cellegift bivirkninger.

I de siste årene har kunnskap om kreftcellers funksjon og egenskaper økt kraftig. Dette har ført til utviklingen av en rekke nye medikamenter som virker mer direkte på de feilene som finnes i en kreftcelle. Denne typen medikamentell kreftbehandling kalles målrettet behandling. Effekten av målrettet behandling er lovende og håpet er at det skal gi færre bivirkninger enn ved tradisjonell cellegift.

Målrettet behandling og hormonterapi
Alle celler i kroppen kommuniserer med hverandre. En viktig type kommunikasjon skjer ved at celler sender ut signalstoffer som påvirker celler andre steder i kroppen. De mest kjente signalstoffene er hormoner. Hormoner utskilles fra spesielle kjertler, fraktes rundt ved hjelp av blodet og påvirker celler rundt omkring i kroppen.

Adrenalin er et slikt hormon som utskilles fra binyrene, og virker på mange celler i kroppen. En av funksjonene til adrenalin er å påvirke stoffskiftet i cellene. I tillegg virker adrenalin på hjertemuskelcellene ved at det får hjertet til å slå hurtigere og kraftigere. Andre signalstoffer virker på naboceller. Noen signalstoffer virker til og med på seg selv, det vil si at cellene som utskiller signalstoffet blir selv påvirket av det. Signalstoff som virker på en celle har effekt ved å binde seg til bestemte mottakermolekyler som finnes i cellens overflatemembran. Mottakermolekyler kalles reseptorer. Et signalstoff som binder seg til en reseptor fører til en effekt i cellen.

Kreftceller påvirkes også av signalstoffer. Den viktigste gruppen signalstoffer som påvirker kreftceller kalles vekstfaktorer. Vekstfaktorer virker på kreftcellene via en gruppe reseptorer som kalles tyrosinkinasereseptorer. Bindingen mellom signalstoffene og reseptorene fører til en effekt inne i cellen. Et annet eksempel er at kreftsvulster i brystet behøver det kvinnelige hormonet østrogen, mens kreftsvulster i prostata behøver det mannlige hormonet testosteron. Ved å blokkere kroppens egne hormoner ved hjelp av legemidler kan man redusere tumorens utvikling. En annen løsning er å operere bort de organer som produserer hormonet i de tilfellene det er mulig.

Biologisk og genetisk terapi
Biologisk terapi kalles også immunterapi eller bioterapi. Bioterapi kan virke ved å aktivere kroppens immunsystem slik at det bekjemper kreftceller. Andre typer bioterapi blokkerer visse gener og biologiske substanser slik at tumorcellen ikke kan vokse.

Genterapi befinner seg fortsatt på et tidlig utviklingsstadium og det finnes mange problemer som må løses før genterapi kan anses som sikkert og effektivt. Genterapi angriper kreft på gennivået. Cellen forandres ved å føre inn såkalte nukleinsyrer i kreftcellene. Nukleinsyre påvirker genuttrykket direkte og kan bestå av gener, deler av gener eller biter av DNA.