Fakta om Kreft

Hva er kreft?
Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med mindre kontrollert celledeling, som over tid utvikler seg til å bli ukontrollert. I dag kjenner vi til omlag 200 typer kreft. I følge Kreftforeningen fikk i 2008 26 121 nordmenn kreft, derav 12 121 kvinner og 14 000 menn. Mer enn halvparten av disse kureres.

Kreftsykdommen oppstår i normale celler som forandres slik at de blir mindre påvirkbare for nervesignaler, hormoner og sine indre reguleringsprosesser. I denne forandringen endres cellens arvestoff, altså det vi kaller DNA. I arvestoffet finnes oppskriften på alle proteiner cellen kan lage, og oppskriften for et protein kaller vi et gen. I en kreftcelle er det forandringer i flere ulike gener. Forandres et gen fører dette til at det dannes både mer og mindre av proteinet genet er oppskrift på eller at proteinet kan få en annen form. Vi sier at genet har mutert. Denne forandringen gjør at cellene ikke klarer å dele seg som de skal. I stedet begynner de å dele seg ukontrollert og utfører ikke de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene forsetter å dele seg, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst.

En normal celle må endres mye for å bli en kreftcelle, og forandringen fra normal celle til påvisbar kreftsvulst kan ta flere år. Genene kan skades av stråling, sol, giftstoffer som nikotin, noen medikamenter og virus, og kan ramme alle genene våre. De viktigste skadene ved kreft skjer i:
- Reparasjonsgener som lager proteiner som reparerer selve arvestoffet
- Proto-onkogener som lager proteiner som stimulerer cellene til vekst
- Tumor-suppressorgener som lager proteiner som hemmer cellevekst

Årsaker og risikofaktorer
I dag vet vi mye om årsakene til kreft, og i mange tilfeller kjenner vi til hvilke gener som skades. Likevel forstår vi ikke i detalj hvordan genene blir forandret og hvordan de påvirker hverandre. Man tror at cellens gener blir skadet av påvirkning utenfra, og mange av krefttilfellene i Norge kan knyttes til livsstil som røyking og soling, samt at en del kreftformer tror vi har sammenheng med kostholdet. I følge Kreftregistret kan røntgenstråler eller radioaktivitet, asbeststøv og andre kreftfremkallende stoffer som er vanligst i arbeidslivet, også forårsake en del krefttilfeller. Nesten alle de kreftfremkallende stoffene som er kjent i dag, øker risikoen for en enkelt eller noen få bestemte kreftformer, og sjelden et spekter av ulike kreftformer. Viktige unntak fra dette er tobakk, arsen og radioaktiv stråling, som har sammenheng med en rekke ulike kreftsykdommer. Akkurat som med hjerte- og karsykdommer er arvelighet en faktor. Det er derfor viktig at du informerer din lege dersom kreft er vanlig i din slekt.

Den siste store årsaken til kreft er aldring. Når vi blir gamle øker risikoen for at cellene skades og endrer vekstmønster. Genene muterer hele livet, men i første del av livet blir skadene reparert av reparasjonsenzymer. Disse virker dårligere etter hvert som man blir eldre og derfor akkumuleres DNA-skade. Dette kan bidra til at kreft oppstår.

Ulike tumorer
En tumor kan oppstå i alle kroppens celler. Akkurat som i vanlige celler, foregår det en aktiv stoffomsetning i kreftceller også. Tilførsel av næringsstoffer og fjerning av avfallstoffer skjer gjennom de minste blodårene som vi kaller kapillærer. Etter hvert som tumoren vokser havner noen av kreftcellene for langt fra kapillærene for å overleve. Noen tumorer utvikler da evnen til å danne nye kapillærer for å lede blodet videre. Det kalles for angiogenese. Svulstens veksttakt er avhengig av hvor den sitter, forholdene for dannelse av nye blodårer, hvilken type tumor det er og hvordan immunforsvaret klarer å motarbeide tumoren.

En tumor kan være enten godartet eller ondartet. De som kalles for godartede eller benigne tumorer vokser ikke inn i andre organer eller sprer seg. En godartet tumor kan sammenlignes med andre ufarlige knuter som bruskdannelser og vorter. En slik tumor må bare behandles eller opereres dersom den forstyrrer kroppslige funksjoner eller forårsaker smerte. Ondartede eller maligne tumorer kan derimot være farlige. En ondartet tumor fortsetter å vokse, og skader nærliggende vev. Den kan også spre seg til andre deler av kroppen via blodsystemet og lymfesystemet. Ondartet kreft som ikke behandles i tide kan skape store problemer, lede til følgesykdommer og i verste fall døden.

Symptomer
Det finnes ingen generelle symptomer som dekker alle typer kreft. Ulike varianter har ulike symptomer. Vanlige tegn er dårlig matlyst, smerte, trøtthet, knuter eller klumper som kjennes under huden og kroppsfunksjoner som endres. Selvfølgelig kan forandringer av denne typen oppstå på bakgrunn av noe helt annet og behøver ikke være kreft. Likevel er det alltid best å konsultere en lege dersom man har nedsatt allmenntilstand.