Fakta om Multippelt Myelom

Multippelt myelom er en type blodkreft hvor umodne plasmaceller formerer seg ukontrollert i benmargen, danner myelomer og fortrenger andre bloddannende celler. Dette kan gi blodmangel, infeksjoner og nedbryting av bein. Plasmaceller er en type hvite blodlegemer som normale funksjon er å delta i kroppens immunforsvar og produsere antistoffer (immunoglobuliner) som beskytter mot infeksjoner. Ved myelomatose begynner antallet plasmaceller å øke ukontrollert og produksjonen av et avvikende antistoff som kalles M-komponent øker. Myelomcellene utkonkurrerer de normale cellene i benmargen, noe som gjør at det ikke kan produseres like mange friske antistoffer og blodceller som tidligere. Myelomkreftsvulstene vokser og sprer seg til forskjellige deler av kroppen. Derfor kalles myelomatose ofte for multippelt myelom.

Man kjenner ikke årsaken til sykdommen. Man vet at det skjer en eller annen form for forandring i plasmacellens arvemasse (DNA), noe som fører til at plasmacellen deler seg ukontrollert og utvikler seg til å bli en kreftcelle. Det er uklart hvorfor dette skjer. Man har oppdaget visse koblinger mellom sykdommen og stråling, enkelte kjemikalier som ugressmidler og pesticider, nedsatt immunforsvar eller virusinfeksjoner, men de er ikke endelig fastslått. Multipelt myelom er i dag uhelbredelig.