ADHD

Kliniske kjennetegn

ADHD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. Symptomene gir seg til kjenne tidlig i barneårene og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og voksenlivet. Symptomene er mest karakteristiske hos barn. Hos ungdom vil en kunne erfare at hyperaktiviteten avtar, og at det kan være problemer knyttet til organiseringen av hverdagen, ofte mest tydelig i skolearbeidet. Denne tendensen fortsetter opp i voksen alder, der særlig konsentrasjonsproblemer, men også impulsivitet ofte er mer framtredende enn rastløshet og hyperaktivitet.

Forekomst og forløp

Forekomst og forløp
I Norge er det vanlig å regne at 3-5% av barn i skolealder har forstyrrelser i tråd med kriteriene for ADHD. Flere gutter enn jenter får diagnosen. Dette forklares med at jenter i mindre grad enn gutter viser atferdproblemer. Jenter kan også være hyperaktive og impulsive, men man ser prosentvis flere jenter enn gutter med overveiende konsentrasjonsproblemer. Utagerende atferd er i svært mange tilfeller årsaken til at barn henvises. Mange jenter med ADHD har ikke utagerende atferd og det kan være en grunn til underdiagnostisering av jenter.

Hos de fleste skjer det en aldersmessig modning som fører til at antallet pasienter som fyller alle kriteriene for ADHD avtar med stigende alder. Flere vil imidlertid ha vedvarende symptomer inn i voksen alder. Hyperaktivitet og impulsivitet kan bli mindre uttalt med årene. De symptomene som i størst grad vedvarer synes å være konsentrasjonsvansker.

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)

Utredning og diagnostisering

Utredning
Ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen, bør det settes i gang diagnostisk utredning.

En utredning ved mistanke om ADHD skal:

Avklare om det er grunnlag for å konkludere med diagnosen ADHD, herunder også nødvendige differensialdiagnostiske vurderinger
For barn og unge vurdere nivået innen ulike funksjonsområder med tanke på skolebaserte støttetiltak
For voksne vurdere nivået innen skole- og arbeidsrelaterte områder samt psykososial fungering
Kartlegge om det foreligger komorbiditet av behandlingstrengende karakter

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)

Diagnostisering
Endelig diagnose stilles av legespesialist i barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, eller av lege, psykolog, psykologispesialist i samarbeid med legespesialist. Diagnostisering av ADHD baserer seg på vurdering av atferd over tid og i ulike situasjoner som er av en slik art at det medfører dysfunksjon i hverdagen.
Diagnostisering skjer etter systematisk innhenting av informasjon fra påørende vedr. relaterte sykdommer og fra skole, utdanning og arbeid.

ADHD diagnosen vil basere seg på en samlet klinisk vurdering fra medisinsk undersøkelse, spørreskjemaer, psykologisk/nevropsykologisk testing og utredning samt pedagogisk testing og utredning.

For at diagnosen kan stilles, kreves det debut før 7 år. Symptomene skal være tilstede i to eller flere situasjoner (skole, arbeid, hjemme, underssøkelsessituasjonen), og det skal foreligge klar indikasjon på klinisk svekkelse i sosial, skolefaglig eller arbeidsmessig fungering. Symptomene skal ha vedvart gjennom minst 6 måneder i en grad som ikke er i samsvar med forventet utviklingsnivå, og skal heller ikke bedre kunne forklares ved andre psykiatriske lidelser.

Utdrag fra Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD desember 2014:

www.adhdnorge.no

Helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet.no - Veileder for diagnostikk og behandling av ADHD

Lest 03.12.2018

Oppdatert 11.03-2020
NO1911763747

Kliniske kjennetegn

Relaterte linker