Norske studier har vist at ca. 5 % av den voksne befolkning har kliniske symptomer med spirometrisk kols1. I Norge utgjør dette ca. 200000 mennesker, og sykdommen medfører årlig ca. 150000 legekonsultasjoner, ca. 15000 sykehusinnleggelser og ca. 2000 dødsfall. Forekomsten av kols stiger med økende alder2. Kols karakteriseres som vedvarende og progressiv luftstrømsobstruksjon, som ikke er fullt reversibel og som vanligvis skyldes toksiske effekter av gasser eller partikler3. Forekomsten stiger i takt med økende alder. En kolspasient opplever begrenset yteevne som synker med kronisk respirasjonssvikt, flere komorbiditeter og andre systemiske komplikasjoner3. En norsk studie har anslått at 67 % av kolstilfellene skyldes røyking5. En annen norsk studie viser at yrkeseksponering av støv, kjemikalier, gasser og damper forårsaker så mye som 15 % av respirasjonssymptomene og gir redusert lungefunksjon ved kols6.
Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv irriterer luftveiene gjennom flere år og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kols. Ved kols er det hevelser og økt slimproduksjon i de små bronkiegrenene, noe som delvis hemmer luftstrømmen ved pusting. Lungevevet er også vanligvis mindre elastisk enn før. I tillegg har de fleste med kols emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dermed reduseres også evnen til å ta opp oksygen.
Symptomene ved kols kommer gradvis over flere år, og ofte reduseres aktivitetsnivået som en tilpasning til redusert lungefunksjon. Mange rapporterer derfor ikke symptomer før lungefunksjonen er betydelig redusert. De vanligste symptomene er:
- Langvarig hoste og økt slimproduksjon
- Tung pust ved fysisk aktivitet
- Gjentatte luftveisinfeksjoner eller «bronkitter»