Migrene

Migrene er en vanlig nevrologisk sykdom som kjennetegnes av en alvorlig, pulserende hodepine vanligvis på én side av hodet, og som blir verre ved bevegelse. Folk opplever også ofte økt sensitivitet overfor lys og lyd, samt kvalme¹¹. Dette kan vare i alt fra noen få timer til dager, og hindrer ofte personenes evne til å arbeide og utføre sine daglige rutiner¹.

Migrene er forbundet med en stor personlig, økonomisk og sosial belastning². Migrene har en sterk genetisk komponent, og de fleste som rammes har et gentisk familiemedlem eller en annen nær slektning som også har sykdommen.3,16. Det er to til tre ganger mer sannsynlig at kvinner rammes enn menn³. Dette antas å ha sammenheng med hormonsyklusene hos kvinner, som kan utløse migrene4. Migrene er vanligst i aldersgruppen 30–39 år, men mindre vanlig hos hos barn/ungdom og hos personer over 60 år^3,5.

I Sverige beregnet en undersøkelse med 1668 respondenter en forekomst av migrene på ca. 13 %, noe som tilsvarer ca. 1 million mennesker⁶. Tilsvarende beregnet en større studie utført i Norge fra 2006 til 2008 en forekomst på 13,2 %⁷.

Les mer om migrene her

Diagnosen migrene settes ut fra sykehistorie og symptomer og bestemmes vanligvis av en allmennlege eller nevrolog.

Mennesker med migrene anbefales ofte å føre en hodepinedagbok, slik at det blir lettere for helsepersonellet å stille riktig diagnose, avdekke mønster for hodepinen og evaluere effekten av ulike behandlingsmetoder^13,14.

Det finnes mange teknikker og behandlinger som hjelper mot migrene. Imidlertid finnes det hittil ingen legemidler som helt fjerner eller kurerer migrene. Det finnes likevel legemidler som kan lindre migrenesymptomene.

Behandling:

Første trinn i behandlingen av migrene er å lære å identifisere og kontrollere det som utløser migrenen. Migrene utløses ofte av en spesifikk ytre sansepåvirkning som f.eks. lys, alkohol eller søvnløshet. En person som lever med migrene, kan lære om sine egne utløsere og hvordan de kan unngås. I tillegg er mosjon og en regelmessig søvn- og spiserytme viktig for å redusere migrene. Andre trinn er behandling:

Legemiddelbehandling er basert på hvor ofte og hvor alvorlige migreneanfallene er. Behandlende lege vil prøve å finne den mest effektive behandlingen og den mest effektive dosering for hver den enkelte^13,14.

Det finnes to typer migrenebehandling: behandling av anfall og forebyggende behandling¹³. For mennesker som får to–tre eller flere migreneanfall i måneden, kan det være en fordel med forebyggende behandling^13,14. Alle pasienter med migrene bør tilbys å prøve legemiddelbehandling og/eller annen behandling¹⁴.

Anfallsbehandling er legemidler som tas i forfasen for å redusere symptomer ved migrene¹⁴.

Anfallsbehandling inkluderer vanlige reseptfrie smertestillende- og anti-kvalme-medikamenter og reseptpliktige smertelindrende medikamenter. Medisinen virker best hvis du tar den med en gang du merker at migrenen begynner. Man bør være forsiktig med å ta smertestillende medikamenter for ofte, ettersom stort forbruk over tid kan forverre migreneanfallene¹⁴ og gi medikamentoverforbrukshodepine (MOH) kalles også medikamentindusert hodepine.

Forebyggende behandling: Ved migreneanfall oftere enn to-tre ganger per måned bør man i tillegg vurdere oppstart av forebyggende behandling. Dette er medisiner som inntas regelmessig – også de dagene man ikke har migrene. Målet med forebyggende behandling er å redusere hyppigheten av migreneanfall. Mange opplever i tillegg at anfallene blir kortere, mindre smertefulle og lettere å behandle med anfallsmedisin. Effekten av forebyggende medisin kommer ikke umiddelbart og man bør derfor prøve ut medisinen i minst to-tre måneder i riktig dose før effekten evalueres^13-14. Det er svært viktig å føre hodepinedagbok når man starter med migreneforebyggende behandling for å kunne vurdere effekten av medisinene.