Brystkreft

Om brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. Hvert år får rundt 3700 kvinner i Norge diagnosen brystkreft.¹ Hos om lag 30 % av disse utvikler sykdommen seg til brystkreft med spredning.² 
Brystkreft rammer oftest middelaldrende og eldre kvinner. Median alder ved diagnose er 62 år. Mindre enn 5 % er under 40 år når de får diagnosen. Omtrent 22 % av alle krefttilfeller hos kvinner er brystkreft.²⁷ 
Visse typer forandringer i gener (genetiske mutasjoner) kan gi en økt risiko for brystkreft.² De tydeligste koblingene som så langt er påvist er mutasjoner i genene BRCA1- og BRCA2.² Dessuten har mutasjoner i TP53-genet også vist seg å være assosiert med forhøyet risiko.⁶

Om brystkreft med spredning

Brystkreft med spredning er en sykdom der kreftceller fra en kreftsvulst med opprinnelse i brystet har spredt seg til andre deler av kroppen og dannet nye svulster. Disse nye svulstene kalles metastaser eller dattersvulster, derfor kalles brystkreft med spredning også for metastatisk brystkreft.³ Andre begreper som også brukes er kronisk brystkreft eller stadium IV brystkreft. Metastaser oppstår når tumorceller invaderer nærliggende vev og deretter spres videre via blodsystemet til andre deler av kroppen.⁴ Det er viktig å huske på at metastatisk brystkreft ikke er én enkelt sykdom, men snarere en gruppe sykdommer som karakteriseres av ulike molekylære undergrupper og som skiller seg fra hverandre når det kommer til symptomer, sykdomsutvikling og behandling.

Tumorgenetikk og tumorbiomarkører

Forskere har funnet måter å identifisere hvilke gener som er involvert i ulike krefttyper og hvordan disse påvirker svulstens vekst. Disse genene kan bidra til å forutsi om en bestemt krefttype vil spre seg, eller hvilken behandling som kan gi best effekt. Denne informasjonen kan hjelpe leger med å skreddersy behandlingen til den enkeltes kreftsykdom. Dette kalles persontilpasset eller målrettet terapi.²⁶

Symptomer på brystkreft

Brystkreft oppdages som oftest av at personene selv kjenner kuler i brystene eller i forbindelse med mammografi. Mulige symptomer inkluderer: 

• Blodtilblandet eller uklar væske fra brystvorten
• Endringer i brInndragning eller søkk i huden eller åpne sår på brystet 
• Rødhet i huden og/eller appelsinhud på brystet 
• Hovne lymfeknuter i armhulen
• Eksem, utslett og kløe på eller rundt brystvorten

Smerter og ømhet i brystene er ikke vanlige symptomer på brystkreft, men skyldes vanligvis helt normale hormonelle årsaker. 
Brystkreft uten symptomer oppdages i økende grad gjennom det offentlige mammografiscreeningprogrammet som tilbys alle norske kvinner i alderen 50 til 69 år.

Ved brystkreft med spredning kan symptomene variere avhengig av hvilke deler av kroppen svulsten har spredt seg til og hvor store eller mange metastasene er. Avhengig av lokalisering kan vanlige symptomer derfor være:⁵

• Skjelett: sterke smerter, hevelser og osteoporose 
• Hjerne: alvorlig hodepine, synsforstyrrelser, anfall, oppkast eller kvalme, atferds- eller personlighetsforandringer 
• Lever: gulsott, kløe eller utslett, magesmerter, tap av matlyst, kvalme og oppkast 
• Lunger: kronisk hoste og pustevanske

Diagnostisering av brystkreft og brystkreft med spredning

Ved mistanke om brystkreft utføres vanligvis en såkalt trippeldiagnostikk.  Det betyr at legen kjenner på kulen, foretar en radiologisk undersøkelse (mammografi / ultralyd / MR) og tar celleprøve (cytologi) eller vevsprøve (biopsi) for å undersøke den mulige svulsten. Ved store svulster i bryst og/eller armhule undersøkes også lever, skjelett og lunger. Dette gjøres for å undersøke om kreften har spredt seg til andre deler av kroppen. For å fastslå om kreften har spredt seg, kan det utføres en rekke ulike analyser, inkludert blodprøver og vevsprøver (biopsier) fra svulster eller organer. I tillegg brukes CT for å oppdage og lokalisere eventuell spredning av kreften til i ulike steder i kroppen.⁷

Ulike typer brystkreft

Det finnes ulike typer brystkreft. 
Brystkreft deles i ulike stadier avhengig av tumorstørrelse, om lymfeknuter er involvert og hvis kreften har spredt seg fra bryst og lymfeknuter til andre deler av kroppen, i henhold til TNM-systemet:

• T tumor = svulst 
• N node = lymfekjertler / knuter 
• M metastasis = metastase / spredning

(T - tumour, N - nodes, M - metastases).⁸ 
Tumorgraden gir informasjon om visse egenskaper til kreftcellene.

• Hvor mye ligner kreftcellene på normale celler? Jo flere kreftceller som ser ut som normale celler, jo lavere er svulstfrekvensen. 
• Hvor mange av kreftcellene deler seg? Hvis tallet er lavt, vil svulsten sannsynligvis vokse sakte.

 
Svulsten vil også bli klassifisert basert på de markørene som ligger på overflaten av tumorcellene - som igjen påvirker hvilken behandling som kan være mest effektivt for den aktuelle svulsten: 
Hormonsensitiv brystkreft: Veksten av den vanligste typen brystkreftsvulster stimuleres av kvinnelig kjønnshormon, dvs. østrogen og/eller progesteron, og kalles derfor hormonpositiv brystkreft.⁹ I underkant av åtte av ti personer som får brystkreft i Norge utvikler hormonpositiv brystkreft.¹⁰ 
HER2-positiv brystkreft: Brystkreft kan også være assosiert med at tumorcellene produserer en unormal mengde av HER2-proteinet som stimulerer videre vekst av kreftsvulsten. Denne krefttypen kalles derfor HER2-positiv brystkreft.¹¹ HER2-positiv brystkreft er mer aggressiv enn hormonpositiv brystkreft, men i dag finnes det svært effektive behandlinger som retter seg mot HER2-uttrykkende svulster.⁴ Det hender også at brystkreft er både hormonpositiv og HER2-positiv .^13,14 Omtrent 13 % av brystkrefttilfeller i Norge er HER2-positiv brystkreft.¹⁰

Trippel negativ brystkreft: I tillegg finnes det en rekke andre mindre vanlige typer brystkreft som går under samlenavnet trippelnegativ brystkreft. Navnet kommer av at svulstene verken uttrykker østrogen/progesteronreseptorer eller HER2-proteinet.¹⁵ Noen typer trippelnegativ brystkreft er aggressive, noe som betyr at sykdommen kan ha et raskt forløp.¹⁶ Nærmere 10 % av personer som blir diagnostisert med brystkreft i Norge er trippel negative.¹⁰

Behandling av brystkreft i tidlig stadium

Brystkreft kan vanligvis kureres hvis den oppdages på et tidlig stadium og ikke har spredt seg i kroppen. Valg av behandling styres av hvilken type kreft pasienten har. I tillegg til kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, som er vanlig i de fleste former for kreftbehandling, finnes det spesifikke tilleggsbehandlinger for hormonpositiv og/eller HER2-positiv brystkreft. Disse virker blant annet ved å redusere hormonsystemets eller ulike proteiners evne til å stimulere til fortsatt vekst av svulsten.^{17,18,19, 20}

Behandling av brystkreft med spredning

Det finnes i dag ingen behandling som kurerer metastatisk brystkreft, men det finnes en rekke ulike behandlinger som kan bremse utviklingen av sykdommen. Valg av behandling er styrt av hvilken type kreft pasienten har og i mange tilfeller er det mulig å leve et godt liv i mange år mens behandlingen pågår. Noen kreftformer er mer aggressive enn andre, noe som påvirker prognosen for overlevelse.^21.2

Behandlingene kan bidra til å redusere symptomene som forstyrrer hverdagen din, slik at du kan gjøre de tingene du liker.²⁸ Felles for tilgjengelige behandlinger er at de tar sikte på å bremse utviklingen av svulster og dermed forlenge livet. I tillegg til kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, som er vanlig i de fleste former for kreftbehandling, finnes det spesifikke tilleggsbehandlinger for hormonpositiv og/eller HER2-positiv brystkreft. Disse virker blant annet ved å redusere hormonsystemets eller ulike proteiners evne til å stimulere til fortsatt svulstvekst. ^{23, 24, 19, 25}