Brystkreft

Her kan du laste ned vårt ROSA LEKSIKON, en liste med forklaringer av begreper som brukes innen brystkreftbehandlingen.

Hvert år får cirka 3700 personer i Norge, hvorav knapt 30 menn, diagnosen brystkreft.¹  Det gjør brystkreft til den vanligste kreftsykdommen hos kvinner.

Brystkreft oppstår ofte i melkekjertlene i brystet, og svulstene oppdages som regel når man selv kjenner kuler i brystet eller i forbindelse med mammografi (røntgenundersøkelsen).

Risikoen for brystkreft øker med alderen, og åtte av ti kvinner som får sykdommen er over femti år.  I 2019 var det 188 kvinner og ingen menn under 40 år som fikk brystkreft.

For unge kvinner er risikoen liten. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 92 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor sykdommen ikke har spredd seg), lever nesten alle etter 5 år. Når sykdommen oppdages i stadie IV (når sykdommen har spredd seg til andre organer) er det 34% som lever etter 5 år.

Personer med visse arvelige forandringer i arveanlegget (genetiske mutasjoner) har økt risiko for å utvikle brystkreft. De tydeligste koblingene mellom brystkreft og forandringer i arveanlegget som er funnet og studert til nå er mutasjoner på genene BCRA1 og BCRA2.² Dessuten har mutasjoner på genene TP53 vist seg å være forbundet med forhøyet risiko.³ At disse forandringene i arveanlegget er arvelige betyr at dersom nære slektninger har hatt brystkreft, kan det innebære økt risiko.

Behandlingsmulighetene ved brystkreft er gode, spesielt hvis svulsten blir oppdaget på et tidlig stadium når kulen er liten. Derfor er det viktig alltid å møte opp til mammografiundersøkelse i forbindelse med innkalling fra Mammografiprogrammet.

Her kan du lese mer om brystkreft med spredning

^{1. https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2019/cin_re.... Lest 09.11.2020}

^{2. Davies H, Glodzik D, Morganella S. et al. HRDetect is a predictor of BRCA1 and BRCA2 deficiency based on mutational signatures. Nat Med 23, 517–525 (2017)}

^{3. Hyder Z, Harkness EF, Woodward ER, et al. Risk of Contralateral Breast Cancer in Women with and without Pathogenic Variants in BRCA1, BRCA2, and TP53 Genes in Women with Very Early-Onset (<36 Years) Breast Cancer. Cancers 12, Article 378 (2020)}

De fleste kuler som oppdages i brystene er godartede, men alle forandringer i brystet som ikke har en åpenbar forklaring skal alltid undersøkes av lege.

Følgende symptomer kan være tegn på brystkreft:

• Kul eller knute i brystet, armhulen eller på halsen
• Sår på brystet som ikke vil gro
• Brystet blir større og føles hardere (hos voksne kvinner)
• Søkk i huden på brystet
• Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn den vanligvis gjør
• Eksemliknende forandringer på eller rundt brystvorten
• «Appelsinhud» på brystet (rød, hoven hud med forstørrede porer)
• Klar eller blodblandet væske fra brystvorten
• Smerter i brystet

Brystkreft kan helbredes dersom den oppdages på et tidlig stadium og ikke har spredt seg i kroppen. Valg av behandling styres av hvilken krefttype pasienten har. Foruten kirurgi, strålebehandling og cytostatika, som er vanlige innenfor de fleste former for kreftbehandlinger, finnes det spesifikke tilleggsbehandlinger for hormonpositiv og/eller HER2-positiv brystkreft. Disse virker blant annet gjennom å redusere hormonsystemets eller ulike proteiners evne til å stimulere til fortsatt svulstvekst.^12,13,14,15

Hvis kreften har spredt seg i kroppen, kan den ikke helbredes, men ved hjelp av ulike behandlingsmetoder kan sykdommen ofte holdes under kontroll i mange år. Les mer om brystkreft med spredning her.

Kontakt helsetjenesten

Ta kontakt med helsetjenesten dersom du har symptomer som bekymrer deg.

<sup>12. Cortés J, Im S-A, Holgado E, et al. The next era of treatment for hormone receptor-positive, HER2-negative advanced breast cancer: Triplet combination-based endocrine therapies. Cancer Treat Rev 61, 53-60 (2017)
13. Ferguson F, Gray N. Kinase inhibitors: the road ahead. Nat Rev Drug Discov 17, 353–377 (2018)
14. Spring LM, Wander SA, Zangardi M, Bardia A. CDK 4/6 Inhibitors in Breast Cancer: Current Controversies and Future Directions. Curr Oncol Rep 21. Article 25 (2019)
15. Pondé NF, Lambertini M, de Azambuja E. Twenty years of anti-HER2 therapy-associated cardiotoxicity, ESMO Open 1, e000073 (2016)</sup>