Astma er en meget vanlig luftveissykdom. Ofte melder symptomene på astma seg i barndommen, men man kan få astma også i voksen alder. Tall fra Oslo og Hordaland tyder på at forekomsten av astma er i størrelsesorden 8-10 % hos voksne.^1-5

Ved astma har man en betennelse i luftveiene som blant annet forårsaker hevelse i slimhinnene, økt slimproduksjon og sammentrekning av musklene i luftveiene hvilket reduserer deres størrelse. Dette hindrer luftstrømmen ved innånding og oppleves som pustevansker for den som er rammet.

Alvorlighetsgraden av astmaen varierer veldig fra pasient til pasient. Noen mennesker har alltid mer eller mindre utpregede symptomer, men vanligvis går symptomene i bølger.

Noen mennesker har nesten utelukkende plager i enkelte situasjoner, for eksempel når de er i kald luft, anstrenger seg fysisk, puster inn irriterende stoffer som sigarettrøyk eller i forbindelse med forkjølelse. Mange mennesker har derimot mer langvarige (kroniske) plager, men disse pleier også å oppleve en ytterligere forverring i forbindelse med for eksempel forkjølelse eller i kontakt med irriterende stoffer.

Allergisk astma

Mange mennesker med astma er allergisk mot stoffer i omgivelsene, noe som fører til betennelse i luftveiene og dermed til astmasymptomer. Man snakker da om allergisk astma. Vanlige luftbårne stoffer som forårsaker astma ved innånding er for eksempel gress- og bjørkepollen, hudavfall fra dyr samt midd og mugg.

Allergi

Allergi betyr at kroppen danner såkalte antistoffer mot det stoffet du er allergisk mot. Antistoffer er stoffer som er en normal del av immunforsvaret vårt og er utviklet til å beskytte kroppen mot forskjellige trusler.

Ved allergi dannes antistoffer av såkalt IgE-type (immunoglobulin E, se nedenfor) mot naturlig forekommende stoffer som i seg selv ikke er skadelig for kroppen. De kaller slike stoffer for allergener, og det kan være for eksempel pollen eller ulike stoffer fra dyr.

Hvorfor noen mennesker utvikler antistoffer mot disse stoffene er ikke kjent. Når en allergisk person kommer i kontakt med et allergen som han eller hun har IgE-antistoffer mot binder allergenet til disse antistoffene. Dette utløser en allergisk reaksjon hvor særlig en type celle som kalles mastceller aktiveres og frigjør substanser som fører til inflammasjon. Inflammasjonen gir forskjellige plager i ulike organer. I neseslimhinnen får man hevelse og økt væskeutskillelse, noe som resulterer i nesetetthet og rhinitt (høysnue). I øynene kan det oppstå rødhet og kløe. I luftveiene får man sammentrekninger og hevelse i slimhinnene, det vil si astma.

Astma utredes og behandles stort sett hos fastlegen. I tilfeller hvor det er vanskelig å diagnostisere eller behandle kan man imidlertid trenge hjelp av spesialist på allergi eller lungesykdommer. I de fleste tilfeller gir pasientens beskrivelse av symptomene et veldig godt utgangspunkt for diagnose. Samtidig forekomst av allergi gjør også en astmadiagnose mer sannsynlig. For å bekrefte astmadiagnosen gjøres en lungefunksjonstest, en såkalt spirometri. En viss type reduksjon i denne testen indikerer at astma kan være årsaken til luftveisinnsnevringen. Ved astma reduseres dessuten innsnevringen i luftveiene ofte etter inhalasjon av bronkodilaterende legemidler.

Som nevnt ovenfor varierer alvorlighetsgraden av astma ofte mye over tid. Ofte kan derfor astmatikeren være symptomfri og ha normale lungefunksjonsmålinger ved et legebesøk. I slike tilfeller kan enkle lungefunksjonsmålere, såkalte PEF-målere, brukes hjemme. En markant variabilitet i målingene kan da bekrefte forekomsten av astma.

Hvis selv denne målingen ikke viser noe utenom det normale kan behandling med kortikosteroid forsøkes en stund for å se om lungefunksjonen bedres. Hos en frisk person vil ikke lungefunksjonen forbedres av kortikosteroid, slik at en forbedring vil tyde på at pasienten har astma.

Allergi bekreftet blant annet med blodprøver som viser tilstedeværelse av IgE-antistoffer mot mistenkte allergener. I tillegg kan små mengder av det mistenkte allergenet stikkes inn i huden hvorpå man leser av en reaksjon, en såkalt prikktest. Hos en allergiker ser man tydelig rødhet og hevelse ved innstikksstedet.