Rundt 100 000 nordmenn lever i dag med kronisk hjertesvikt [1]. Hjertesvikt er en viktig årsak til sykdom og død i den vestlige verden [2,3,4], og er en tilstand preget av hyppige sykehusinnleggelse [3], lav livskvalitet [4] og høy dødelighet [2]. Forekomsten av hjertesvikt i befolkningen er aldersavhengig, og i Norge antas det at 6 % av de over 64 år og 10 % av de over 74 år har hjertesvikt [1].

Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig blod for å møte kroppens behov. Årsaken til hjertesvikt er sammensatte og skyldes et samspill mellom hjertet og flere andre organsystemer. Sentralt står en bakenforliggende årsak (for eksempel hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, klaffesykdom, infeksjonssykdommer og arvelige tilstander etc.) som fører til en skade i hjertets pumpefunksjon og/eller fyllingsevne [5]. Hjertesvikt kan oppstå akutt, men er oftere en gradvis innsettende tilstand.

Diagnostisering av hjertesvikt gjøres i hovedsak av hjertespesialister. Diagnose settes på bakgrunn av symptomer og tegn hos pasienten kombinert med funn på ultralyd (ekkokardiografi), EKG (elektrokardiogram) som registrerer hjertets elektriske aktivitet og blodprøver [5].

I Norge følges de europeiske retningslinjene for behandling og oppfølgning av hjertesvikt utgitt av European Society of Cardiology (ESC) [5]. Hovedmålet med behandling er å redusere symptomer, forebygge sykehusinnleggelser og bedre overlevelse [5]. I tillegg til medikamentell og instrumentell behandling er det mye pasienten selv kan gjør for å bedre egen tilstanden. Disse tiltakene inkluderer å spise hjertevennlig kosthold, redusere salt- og væskeinntak og regelmessig gjennomføre kondisjonstrening [5].