Hva er celle- og genterapi?

Celle- og genterapi er moderne, innovative behandlingsformer som brukes på pasienter med ulike kompliserte sykdomstilstander. De første celle- og genterapiene som ble tatt i bruk i Europa, hadde til hensikt å behandle bestemte arvelige sykdommer eller kreftsykdommer. Bak disse nye behandlingsformene ligger tiår med medisinsk forsknings- og utviklingsarbeid.

Et menneske har cirka 20 000 gener. Små variasjoner i våre gener kan forårsake forskjeller i for eksempel vårt utseende, og noen ganger også i vår helsetilstand. 

Hvordan virker celle- og genterapiene?

Menneskekroppen består av forskjellige organer, som alle har forskjellig vev. Vevene er igjen bygd opp av celler, og genene påvirker hvordan cellen vokser og hvordan den fungerer. Bare én enkel feil i ett enkelt gen kan forandre cellens funksjon betraktelig. Et gen med feil kan for eksempel forårsake produksjon av protein som fungerer avvikende, og som resulterer i en forstyrret funksjon i cellen, i organet og av og til i hele organismen. I verste fall kan en genfeil forårsake en farlig sykdom.

Ved hjelp av celle- og genterapi hjelper man kroppen til å fungere normalt eller til å bekjempe sykdom. Man behandler ikke da bare sykdommens symptomer, men målet er å helbrede sykdommen, forsinke eller stoppe sykdommens framgang. Til forskjell fra mange tradisjonelle behandlingsformer, som til og med kan gå over flere år, er celle- og genterapi ofte engangsbehandling.

I celle- og genterapi kan målet for genmodifisering for eksempel være å slukke genet som fungerer avvikende, å flytte et helt nytt gen eller å reparere en genfeil som forårsaker sykdom. Genmodifisering kan foretas enten direkte i kroppens vev, eller indirekte ved at cellene modifiseres utenfor kroppen i et laboratorium, og som da etterpå overføres til pasienten. For øyeblikket drar godkjent celle- og genterapi nytte av såkalt virusvektor, der man ved hjelp av et inaktivt virus tar et helt nytt gen inn i cellene.

I dagens celle- og genterapier, er genmodifisering rettet kun mot behandling av sykdomsrelaterte celler i vevet. Dermed kan overflytting av det nye genet for eksempel få cellene og vevet til å fungere på et normalt vis eller til å intensivere immunforsvaret rettet mot kreftceller. Ifølge ny kunnskap går påvirkningen ikke videre i arv, fordi disse behandlingene ikke berører kjønnscellene.

Celle- og genterapi rettet mot arvelige sykdommer

Sentrale bruksområder av celle- og genterapi er arvelige sykdommer, behandling av sykdommer forårsaket av genfeil i et gen samt kreft- og blodsykdommer. 

Bak noen arvelige sykdommer kan det ligge for eksempel en genfeil, som fører til at et bestemt vev ikke produserer et vesentlig protein eller enzym som er vesentlig for vevets egen funksjon. I slike tilfeller kan sykdommen behandles for eksempel ved å transportere et helt nytt, fungerende gen inn i cellene til det nevnte vevet, slik at proteinproduksjonen starter og vevet begynner å fungere.

I arvelige sykdommer ligger den sykdomsskapende genfeilen i alle cellene til personen. Ofte vises symptomene til sykdommen likevel kun i bestemte vev der det bestemte genet er viktig for funksjonen. I celle- og genterapi for arvelige sykdommer rettes genmodifiseringen kun mot det vevet som har feil i sin funksjon. 

Arvelige sykdommer forårsaket av genfeil i ett gen er sjeldne, men man har kjennskap til over 10 000 sykdommer. For øyeblikket finnes det ikke helbredende eller bremsende behandling til flere av disse sykdommene. Cystisk fibrose, SMA – dvs. spinal muskelatrofi og hemofili – er kjente sykdommer. Til noen bestemte sykdommer forårsaket av genfeil i ett gen finnes det allikevel engangsbehandlinger, der et gen med mangler eller feil blir erstattet med et fungerende gen i den hensikt å reparere den genetiske årsaken bak sykdommen.

Celle- og genterapier og kreft – immuno-onkologisk behandling

For øyeblikket bygger de godkjente celle- og genterapiene på at man ved hjelp av genmodifiserte hvite blodceller får pasientens eget immunsystem til å kjempe mer effektivt mot kreftceller. I disse immuno-onkologiske behandlingene samles det hvite celler fra pasientens blod, og genmodifiseringen av disse gjøres indirekte utenfor kroppen, i laboratoriet. Deretter flyttes de hvite cellene tilbake til pasienten.

For eksempel med den såkalte CAR-T-behandlingen samles det hvite blodceller fra blodet til pasienten, som tilføres et helt nytt gen ved hjelp av genmodifiseringsmetoden. Ved hjelp av dette genet kan hvite celler produsere en ny type reseptor på sin overflate, som skal hjelpe dem til å gjenkjenne og ødelegge kreftceller mer effektivt enn normalt. Dette intensiverer immunforsvarets kamp mot kreftceller. CAR-T-behandling er for øyeblikket godkjent som behandling av bestemte sjeldne blodkrefttyper. 

Celle- og genterapiene er ofte engangsbehandlinger

Celle- og genterapier er ofte engangsbehandlinger, hvilket vil si at behandlingen gjøres kun én gang på én pasient. Dette avviker fra den nåværende typiske behandlingen av kroniske sykdommer, der pasientens sykdom behandles lenge, ofte over flere år og til og med gjennom hele pasientens liv. Også helsevesenet er bygd opp med tanke på en slik modell. Celle- og genterapier kan bringe med seg et behov for endring i diagnostisering, behandlingspraksis og også finansieringsmodeller, siden kostnadene ved engangsbehandling ikke lenger blir naturlig fordelt over flere år. 

Celle- og genterapier, og resultater fra dem, kan ha en stor innvirkning på pasienter og deres pårørende, men også på samfunnet og helsevesenet, for de i tillegg til en omfattende medisinsk målbar innvirkning også kan påvirke for eksempel pasientenes funksjonsevne og mulige behov for hjelp.

Betydningen av en tidlig diagnose

En del celle- og genterapier kan stoppe utviklingen av sykdommen, men for eksempel tap av evnen til å bevege seg og andre evner som er et resultat av degenerativ sykdom, kan ikke reverseres. Når det gjelder slike sykdommer, oppnås de beste behandlingsresultatene når diagnosen og behandlingen som er basert på den er gitt i tidlig fase av sykdommen. Likevel, hvis symptomene fremdeles er veldig få eller ikke synlige, kan diagnostisering være vanskelig. Mange arvelige sykdommer kan allikevel screenes allerede hos nyfødte, når behandlingen av den mulige sykdommen kan begynne i tidlig fase.

Referanser

Bringing gene therapy into focus. 
https://www.novartis.com/stories/discovery/bringing-gene-therapy-focus 

Delivering on the promise of cell and gene therapy for patients. 
https://www.novartis.com/our-science/novartis-institutes-biomedical-rese...

American Society of Gene & Cell Therapy. Gene and cell therapy designed. Available at:
www.asgct.org/about_gene_therapy/genevscell.php. Last accessed April 2019.  

O’Reilly M, Kohn DB, Bartlett J, et al. Gene Therapy for Rare Diseases: Summary of a National Institutes of Health Workshop, September 13, 2012. Human Gene Therapy. 2013; 24(4): 355-362.  

High KA. The Jeremiah Metzger Lecture: Gene Therapy for Inherited Disorders: From Christmas Disease to Leber’s Amaurosis. Transactions of the American Clinical and Climatological Association. 2009; 120: 331-359. 

WHO. Genes and human disease. Available at: http://www.who.int/genomics/public/geneticdiseases/en/index2.html. Last accessed April 2019.