Myelofibrose

I benmargen dannes blodcellene våre. Når du har myelofibrose, fungerer ikke benmargen som den skal fordi det dannes fibrose (bindevev).

Konsekvensen er at benmargens evne til å danne normale blodceller avtar. Milten og leveren prøver å kompensere for dette ved å danne blodceller, noe som gjør at spesielt milten kan forstørres.¹
 
Pasienter med myelofibrose kan ha følgende symptomer:^{1, 3}

• Utmattelse (fatigue)
• Nattesvette 
• Tungt pusthet og hjertebank
• Feberfølelse
• Kløe 
• Bein- og leddsmerter
• Magesmerter

Andre symptomer kan være vekttap, tidlig metthetsfølelse og blodpropp.¹ Mange pasienter med myelofibrose kan leve i mange år uten symptomer.
Den eneste behandlingen som muligens kan kurere myelofibrose er allogen stamcelletransplantasjon, men behandlingen er ikke egnet for alle.^{4, 5}

Vanligvis er målet med behandlingen å redusere eventuelle symptomer og forbedre livskvaliteten. Dersom det ikke oppleves symptomer etter at diagnosen er stilt, kan behandlingen ganske enkelt innebære regelmessige kontroller og blodtellinger samt råd fra legen om en sunn livsstil. Hvis symptomer eller sykdom utvikler seg, bør passende behandling igangsettes.^{1, 4-5}

En forstørret milt er et vanlig symptom på myelofibrose og vil ofte bety smerte, ubehag, metthet eller nedsatt appetitt. Andre symptomer inkluderer: feber, nattesvette, beinsmerter og vekttap.^{1, 4}

Målet med å behandle myelofibrose er å forlenge pasientens liv og å øke livskvaliteten.^{1, 4-5}

Innen medisinsk behandling finnes cellegift, interferoner og målrettede behandlinger. Hvis fjerning av milten blir nødvendig, gjøres det ved kirurgi (splenektomi).⁵

Blodmangel er vanlig hos personer med myelofibrose. Symptomer inkluderer overdreven tretthet, svakhet og kortpustethet. Dersom disse symptomene gir problemer, kan man behandle med blodoverføringer eller erytropoesestimulerende legemidler (EPO).⁵

Benmargs- eller stamcelletransplantasjon anses vanligvis som et alternativ for yngre pasienter hvis sykdommen er avansert og er en potensiell kurativ behandling. Imidlertidig anbefales ikke transplantasjoner for alle grunnet høy risiko for livstruende bivirkninger, samt risiko for at nye stamceller vil reagere på kroppens friske vev.^{4, 5}